Flua som asylsøker

Mørket

snikende fordriver det lyset over til den andre siden

og lys, varme og håp må søkes der det er å finne.
Selv fluen elsker varmen og lyset
og viser det med en vilter luftakrobatikk
som overgår alt det vi selv kan tenke oss å utføre
og aller minst klare om vi skulle finne på å prøve.

Vi burde imponeres, men det blir til at vi irriteres
i begynnelsen lett,
men så
etter en tid griper vi et egnet redskap
og gjør vårt ytterste for at denne skapningen ønsket
hen aldri søkte oss
for det er vi som regjerer
vi bestemmer hvordan vi vil ha det her hos oss
og du skal ikke tro at du kan gjøre som du vil der vi er

Flua er rolig nå

Jeg finner frem mine TV-briller og inntar en
tilbakelent posisjon.