Slik synger Lady Antebellum. ... It's a quarter after one, I'm all alone and I need you now. ... Her er det helt klart potensiale for en romantisk morgen eller ettermiddag. Virkeligheten er imidlertid mer enn bare romantikk: Svigerfar må ha mer ved i hus. Han ringer meg, jeg ringer nedover i systemet etter hjelp jeg også. Tre stykker til å lempe ved. Teamwork. Det er slik ting skal fungere. Og når svigerfar takker og takker for veden som er kommet i hus, sier jeg at: Alt i orden, det er hver sin tur, vet du.
Dagen etter kommer snøen. Snømåking om ettermiddagen, opp kl 6 dagen deretter. «I need you now», men må nok måke selv. Du store min, ikke misforstå, kona trår til, men det er jo bedre at jeg får sårt tiltrengt trening enn at hun skal slite seg ut. Men når skjorta skal vaskes og strykes, nynner jeg «I need you now», og tror du ikke det plutselig ligger rent tøy, brettet og strøket, i klesskapet. Og når det gjelder matlaging er ikke jeg den flinkeste, så jeg nynner «I need you now». Maten står plutselig på bordet. Utrolig.
Hun nynner og synger, og jeg pusser opp i kjelleren. Men egentlig frykter jeg for hva som skjer til våren. Da har jeg erfaring for at kona begynner å nynne igjen. Male og pusse og vaske og luke, og da snakker jeg ikke om lukeparkering.
Du skjønner kanskje at vi egentlig nynner og synger begge to. Bortsett fra at jeg ofte synger til sent på kveld. Vel, vel, ikke så mye som før, merker at jeg har blitt mer rusten i stemmen.
I det store og hele er det vel slik at vi trenger hverandre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar