Jeg var ganske stolt her i høst. Hadde kommet inn i en regelmessig treningsrytme. Måtte naturligvis dele min glede og entusiasme med en venn. Så kom advent og kulde og «anstrengende» dager, og treningen måtte naturligvis vike plassen for det mer behagelige.
Her om dagen fikk jeg spørsmål fra nevnte venn, som lurte på om jeg ikke har en treningssykkel. Jeg måtte innrømme det, hadde jo fortalt det selv, men jeg har jo ikke noen god unnskyldning for å ha lagt sykkelskoa på hylla. Derfor har jeg bestemt meg for å sette igang igjen.
Dagens tips: Når du har lyst til å trene, og ønsker at det skal være en kontinurlig prosess – fortell det til en venn. Hva har en venner til, om ikke nettopp å grave frem litt dårlig samvittighet hos deg? Og så er du i gang igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar